El Pico del Teide – sett nedenfra…og andre historier fra Tenerife

El Pico del Teide innhyllet i skyer. Et mektig syn på morgenkvisten

Tenk deg et sted der du har det sånn passe varmt hele vinteren og badestrendene, restaurantene, barene og hotellene har helårsåpent. En bitteliten ulempe er at du har en vulkan like i nærheten. Den er ikke spesielt liten (vulkanen altså). Og den lukter fortsatt litt svovel etter utbruddet i 1909. Ikke det at du trenger å tenke så mye på 1909, for ekspertene venter nye utbrudd en gang i den ubestemte fremtiden. Så her er det bedre å bekymre seg for fremtiden.

Tenk deg at dette stedet ligger på en øy, og at denne øyen (nødvendigvis for å oppnå det værbildet som beskrevet over) ligger nær ekvator. Og ikke så langt unna sånn tidssonemessig heller. Da havner du på Tenerife (eller noen av de andre øynene i nærhetene, men vi skal la de ligge (!) i denne omgang).

Så hva har Tenerife å by på? Foruten sol og sommer hele året og en sovende vulkan?

Sikkert masse… men det var nå engang disse faktorene som interesserte oss mest. Sol og «sommer» (i hvert fall som en god norsk

Terrenget innbyr ikke til å gå barbeint

vestlandssommer) fikk vi rikelig av mens vi ventet på å komme oss til fjells. Nå er det sånn at det bare slipper litt over 100 opp til toppen av Teide (det som kalles El Pico del Teide) på 3717 meter høyde hver dag. Vi hadde derfor ordnet det sånn med de offisielle myndighetene at vi fikk slippe opp og frem. Trodde vi.

Ok utsikt NED til den gamle kraterkanten

For å komme opp til Teide fra sørsiden av øyen er det egentlig bare å begynne å kjøre oppover (for de som elsker billettkø og trengsel anbefales buss). Det er noen mektige syn som møter deg når du kommer over kraterkanten for selve hovedvulkanen (som skapte øya i sin tid). Denne morgenen lå Teide innsløret i skyer, og vi klarte å få et (etter vårt syn) blinkskudd av et vakkert fenomen. Det var bare det at skyene ikke lå stille. Ikke var de spesielt varme der opp på 3500-3700 meters høyde heller. Så når vi ankom nedre stasjon for Teleférico på 2536 meter var banen stengt. Inntil videre. Så vi valgte å vente, og etter hvert som skylaget lettet kom det oppmuntrende meldinger. Til slutt fikk vi kjøpt oss billetter og heist oss opp til øvre stasjon på 3555 meter. Da begynner det å bli relativt høyt for en nordmann. De fleste i følget fikk føle på svimmelhet, «bomull i hodet», kortpusthet og andre små kjennetegn på at lyften er tynn. Relativt kaldt var det også, -4 grader. Frost i skyggen og lite gjestmild natur. For å si det forsiktig. Definitivt et sted man ikke tar seg frem til med mindre man har utstyret i orden.

Ikke alle er utstyrt for å tråkke utenfor øvre stasjon

Ivrige som vi var oppsøkte vi portvaktene for veien opp til toppen. Men sto vi på VIP-listen? Nei. Dette må da kunne ordnes tenkte vi. Men nei. Ikke på listen = ikke inn. Sånn var det. Så da fikk vi heller beundre toppen fra 3600 meter da. Var egentlig ikke så verst det heller. Lærdom: Skal du over 3600 meter må du ha papirene i orden, og dobbeltsjekke at du har det…

Etter å ha kommet trygt ned igjen til 2500 meter var alt iorden, og varmen ute begynte å virke. Det var bare å sette kurs mot stranden. Store kontraster på en dag.

Kontraster ja. Det er noe med så gjennomturistfiserte områder som Tenerife, i alle fall der vi oppholdt oss (Los Christianos). Innkastere på en hver restaurant, milliarder på milliarder med gateselgere (vennlige, for all del) og stor overvekt av skandinaviske, tyske og engelske turister. Dette synes vi tydelig påvirker mat- og vinutvalg på restauranter (dessverre), og kan gi en del artige utslag. Vi besøkte, etter egen beskrivelse, italiensk restaurant; Little Italy. Menyen var svært omfattende (men det skal sies, med hovedvekt på italienske retter), og var på spansk, tysk, engelsk, fransk, norsk, svensk og …dansk. Men altså ikke italiensk. Jaja, vi fikk mat likevel, men det var noe pussig over det hele.

Når vi er inne på temaet mat på Tenerife må det nevnes at det får man. I rikelige mengder (pris/mengdeforholdet er veldig i favør

Beef tenderloin (2 stykk!!!) med gåselever. Kim valgte å stå over ytterligere tilbehør.

gjesten). Profesjonelt tilberedt og servert. Vi hadde i det hele tatt lite å utsette på maten, annet enn at vi ble matlei kanskje mest på grunn av de mengdene man får. Kanskje litt mye frityrmat og litt for hurtig servert slik at du føler at du er litt til bry hvis du tar deg god tid. Men det er detaljer.

Vin er et kapitel for seg seg. Det er klart. Du er i Spania selv om du er på Tenerife. Så du får jo det du bestiller. Spansk vin. Ingenting galt sagt om spanske viner, de kan faktisk være langt der oppe de, men…det er NOE etter at du har oppholdt deg i Italia og forelsket deg i Nebbiolo (eller Sangiovese som noen gjør). Viner basert på andre druer kan bli interessante, intense, innbydende, kjærlende, forlokkende….men ikke herlige.

Dessverre, sånn er det bare. Så hvis du liker spanske viner nå, hold deg til det en stund! Har du først gått videre så må du nærmest kjempe deg tilbake til de usannsynlig mange druetypene i Spania.

Du har blitt advart.

Til slutt en liten kuriositet. Når man befinner seg i turistland hender det jo at kameraet må frem. Ikke for å fotografere severdigheter, men for å fotografere hendelser og folk du garantert aldri kommer til å se hjemme. Aldri. Vi sier ikke mer. Trykk på bildet for forstørrelse. Du gjør det for egen risiko og du får ingen erstatning om du skulle få varige mén.